Karate for barn

Dojo etikette – Regler for barnekarate

1. Alle skal være snille mot hverandre
2. Hovedinstruktør er sjefen
3. Ingen teknikker utenfor dojo
4. Alle møter presis til trening
5. Karate skal være gøy!

 

Karate for barn

Karate er en meget god treningsform for barn. Hele kroppen blir trent, høyre og venstre side får like mye trening, og barna forbedrer sin koordinasjon, fleksibilitet og konsentrasjons. Mestring er hovedfokus. Gjennom å tilegne seg bedre kroppskontroll og nå langsiktigte mål (graderinger til nye belter) får barna økt selvitllit og økt tro på egne evner.Karate for barn er på mange måter en helt annen idrett enn karate for voksne. Mens teknikkene er tradisjonelle karateteknikker skal selve treningen hovedsakelig værebasert på moderne (norsk) idrettsteori og etikk.

Treningens mål er å ha det moro, å lære bedre kroppskontroll og trene opp selvdisiplin, konsentrasjon og evne til å nå langsiktige mål. For barn er selvforsvar underordnet. Bedre evne til selvforsvar kommer som en konsekvens av god kroppskontroll og god selvtillit.

Treningen

En treningsøkt begynner med oppvarming og litt uttøyning. Deretter er det trening i karateteknikker avbrutt av leker og visning av karateteknikker eller spørsmål og svar.

  • Før treningen begynner løper barna ofte rundt for seg selv og leker. Dette er også en form for oppvarming, og de får brukt energi.
  • Når karatetreningen begynner skal det være ro og stillhet. Vi stiller opp på linje. Dette er et signal om at vi nå skal konsentrere oss om treningen. Samtidig gir slik oppstilling det enkelt for instruktøren å følge med alle, og det er avstand mellom barna slik at de ikke kommer borti hverandre.
  • Oppvarmingen innbærer løping og enkelte koordinasjonsøvelser for å bli varm, samt veldig forsiktig strekking av store muskelgrupper.
  • Så er det tid for trening i karateteknikker. Det er et mål å få automatiserte teknikker, derfor må de samme teknikkene gjentas om igjen og om igjen.
  • Barna klarer ikke å konsentrere seg så lenge om gangen. Når de begynner å bli ukonsentrerte blir teknikktreningen avbrutt av en lek, av en historie eller trening to og to. Deretter er det tilbake til teknikktrening.
  • Karateteknikkene er basert på byggeklossprinsippet: nye teknikker er basert på grunnteknikkene, derfor må man ha lært seg det grunnleggende godt før man går videre til mer avanserte teknikker.
  • Skryt og positive tilbakemeldinger: På hver trening skal ditt barn få skryt og positive tilbakemeldinger. Skryt og tilbakemeldinger skal være reelle og ta utgangspunkt i det spesielle barnet, det er egen fremgang i forhold til egetutgangspunkt som skal settes pris på.

Barbent og velstelt

Vi trener barbent, da teknikkene krever at man former fotbladet og tærne i ulike posisjoner for å stramme musklene og unngå skade ved spark. Negler bør klippes korte, og ringer, øredobber, smykker og annet metall bør fjernes. Det forventes at klærne (karatedrakten) er rene.

Karatedrakter

Karatedraktene er vide og solide slik at man kan sparke høyt, ta tak i tøyet eller utføre andre bevegelser uten at drakten tar skade. Barna synes det er kult å gå i karatedrakter.

For voksne har karatedraktene en viss avstressende funksjon. Man kommer fra stress på jobben eller i privatlivet, og når man tar på seg karatedrakten er dette et av flere tegn på at man tar en pustepause fra hverdagen.

Disiplin

Karate er en idrett omtrent uten skader på trening. Uhell kan skje i alle idretter, men karate er en av de tryggeste idrettene å trene. Teknikkene kan selvsagt være potensielt farlige for andre, derfor er det nødvendig med kontroll og disiplin.

Det kreves at både barn og voksne gjør som instruktøren ber om. (Dette er sjelden noe problem, en karateinstruktør får som regel naturlig respekt).

Vi krever at karateteknikker ikke skal benyttes utenfor treningssalen. Man kan trene hjemme, men selvsagt ikke prøve å slå eller sparke andre.

Gradering

Hvert semester avsluttes med en eksamen – en gradering som gir rett til å bære et belte med ny farge. Beltet er tegn på at man nå har automatisert en type teknikker, og dermed er klar til å gå videre til mer avanserte teknikker. Graderingen er ikke ment som en belønning, mer et system som gjør det enklere å vite hva man skal trene på. Likevel oppfattes det som en stor prestasjon å bli gradert i karate, og det er fint om foreldre kan skryte av barna når de får det nye beltet.

Til de ulike graderingene trener vi på ulike måter å bevege kroppen på. Til første gradering er det en utfordring å gå fremover og slå samtidig, senere graderinger er det høyere spark eller oppvisningsøvelser to og to.

Hos oss klarer alle barn gradering, da det er en viss påkjenning å gradere seg. Det gir en meget god følelse å få det nye beltet etter at man har slitt hardt. Samtidig setter graderingspensum rammene for hva man skal trene. Alle som får nytt belte stiller på likt nivå – vi kårer ikke ”best på gradering” eller lignende. Dersom noen ikke er klare til gradering av ulike årsaker ber vi dem heller om å vente litt enn å stryke dem på eksamen.

Det finnes en rekke ulike kampsporter, og en rekke ulike karatestilarter. Vi gir ikke svart belte til barn, men har egne graderinger for barn der de får hvitt belte med ulike fargestriper (først lilla, deretter rødt, gult, oransje, grønt, blått, lilla og brunt).

For voksne har vi strengere graderinger, og det tar 5-8 år å få svart belte hos oss. I andre stilarter der barn får svart belte, eller voksne oppnår svart belte etter to-tre år, er naturlig nok kravene til svart belte lavere enn det vi har. Dette har både fordeler og ulemper.

Elevgrader kalles ”kyu”. Man begynner med åttende kyu (gult belte), deretter syvende kyu (oransje belte), en nedtelling til man kan gå opp til mestergraden svart belte.

Mestergrader kalles ”dan” og gir rett til å bære svart belte. Man begynner på første dan og kan gradere seg til og med fjerde dan. Man kan bli tildelt høyere dan-graderinger dersom man har gjort en ekstraordinær innsats for idretten.

For barn har vi som nevnt egne graderinger, de kalles ”mon”. Man begynner på 10. mon (lilla stripe), med nedtelling helt til første mon. Når barna blir 13 år kan de begynne med voksengraderinger. Da begynner de som oftest med gradering til oransje belte (mao. hopper over gult belte)