Reisebrev Stoke City FC April 2019

,

Byafossen IL har i to sesonger gjennomført Stoke City FC Fotballskole for ungdommer i alderen 10-15 år med stor suksess. En uke, fra mandag til fredag, med fem timer intensiv fotballtrening med fokus på teknikk, intensitet og konkurranser. Disse ukene har vært drevet av trenere fra Stoke City FC sitt eget akademi. Begge gangene har dette vært gjennomført uken etter skoleslutt. Intensjonen har hele tiden vært å levere et kvalitativt godt tilbud for de med stor interesse for fotball og fotballtrening. Det ble i 2018 besluttet å gjøre Stoke City FC Academy et gjenbesøk for å lære mer om den engelske utviklingsmodellen.

Fra Byafossen IL deltok leder i fotballgruppa Anders Nyborg, leder sportslig Thomas Møller, trener Anders Setten, primus motor og Stoke supporter Morten Bjerkan og Isak Salthammer Bjerkan. Turen ble gjennomført 11-15 April

Vår koordinator i Stoke var Adam Cookson som organiserte det komplette programmet med kamper, treninger, hotell og intern reiser til og fra.

Om Stoke City FC Academy
Mange av de større klubbene i England (Man U, Liverpool Stoke, Newcastle, etc.) har et eget utviklingsakademi for ungdom i alderen 6 – 23. Disse akademiene deles opp i nivåer, hvorav nivå 1 er det høyeste nivået og nivå 3 er det laveste. Det er ulike kriterier satt av Englands fotballforbund som avgjør om man er nivå 1, 2 eller 3. Stoke City FC sitt Akademi er på nivå 1. Akademiene rekrutterer spillere fra det de kaller grasrotklubber, dvs. i praksis alle amatørklubbene, og de har en sone på inntil 90min kjøring fra akademiet som radius for hvor de har lov til å se på og signere spillere. Det er allment akseptert at Stoke sine representanter kan speide etter talenter, og etter avtale med klubb og foreldre signere de for trening på akademiet. Vanligvis medfører dette en kompensasjon tilbake til grasrotklubben for en godt utført jobb med å få frem en talentfull spiller. Spillere inngår da en kontrakt med Stoke akademiet, som innebærer at de trener med og spiller kamper for dem.

Bilder fra hhv. U12 og U18 sine treninger

Akademiene er egne selskaper ved siden av moderklubben med egen administrasjon og trenergrupper. Disse er ansatt av klubben utelukkende for å drive frem nye spillere som på sikt kan spille seg inn på hovedlaget til Stoke, eller endatil komme helt opp til en av klubbene i Premiere League.

Treninger og kamper
Vi fikk se på treninger på torsdag, fredag og lørdag for både U7, U12 og U18. Det ble videre anledning til å se på kamper for U10, U 12, U14, U18, kvinnelaget og hovedlaget til Stoke City FC som p.t. spiller på nest høyeste nivå på lørdag og søndag. Arbeidet med å skape en følelse av felles tilhørighet vises bl.a. gjennom uniformeringen. Eksempelvis stiller alle spillerne i årsklassen U12 i like trøyer, shorts, strømper på trening. Alle har sorte fotballsko. Da vi undret oss over dette – de som har sett på trening eller kamp her hjemme har jo sikkert lagt merke til et svært fargerikt utvalg fotballsko på banen – fikk vi høre at det å kunne bruke fargede fotballsko var noe man måtte gjøre seg fortjent til, og det først når man var kommet et stykke opp i årsklassene. Alle var flinke til å hilse personlig på trener før man startet.

Det som slo oss spesielt var den enorme iveren og energien som var tilstede på treningene. Det var energiske løp på samtlige og hurtighet var tydeligvis noe som var i sterkt fokus. Gruppen som kanskje utløste det største hakeslippet var U7. Ballkontroll, tilslag på ballen, tempo i øktene var ganske enkelt utrolig. En øvelse gikk ut på at en feilvendt spiss fikk oppspill fra midten. Han skulle da enten spille direkte ut til en av sidene (eller evt. tilbake til midtbanespilleren som deretter slo ut til en av sidene) hvorpå de tre uten ball skulle løpe inn i «boksen» klare for å motta innlegg fra den kantspilleren som hadde ball. Det meste foregikk på 1-2 touch og de hadde seks sekunder på seg fra første pasning gikk opp til spissen til avslutning på mål måtte være gjennomført. Vingene ble i tillegg trent på hvilke valg de skulle gjøre ift. å slå inn tidlig, eller ta med seg ballen ned til dødlinjen, avhengig av hvor langt innløpene i boks hadde kommet.

Straks avslutningen var levert løp de tilbake til utgangspunktet for ny gjennomføring. Det ble trolig ikke gått en meter under hele økta. Når treneren etter noen minutter kommanderte «switch positions» så skiftet de roller uten at et sekund gikk til spille til fjas og fanteri. Vi trodde knapt hva vi så, men det er da det er viktig å huske at disse 14-16 guttene var valgt ut til å få være med på denne treningen, nettopp ut ifra sine ferdigheter på fotballbanen. Om de fortsatte denne utviklingskurven ville de med stor sannsynlighet bli signert av akademiet når de fylte åtte. Hvis ikke et annet akademi hadde et mer interessant tilbud da. Foreldrene til det største talentet hadde vel allerede avgjort at sin gutt skulle signere for Wolverhampton sitt akademi.

Mye kan vel sies om denne måten å gjøre det på, og man kan like det eller ikke. Gangbart i Norge er det neppe, og det sikkert med god grunn. Her er nok kulturen svært forskjellig og fotballens plass i kulturen en helt annen. Men imponerende var det!

I prat med Adam Cookson fra Stoke akademiet

Videre ble det lagt opp til mange konkurranser i treningen da de var opptatt av å styrke konkurranseteften til samtlige spillere. Både i oppvarmingen og under selve treningen var mye lagt opp til konkurranse mellom spillerne. Eksempelvis ble det laget basisløyper med ulike hindre som stafett, og hvis man jukset ble det umiddelbart lagt til 5 sek. tidsstraff gjennom at man måtte stanse opp og vente til trener telte ned fra 5 til 0. Dette disiplinerte spillerne.

Treningsplanen fulgte en 7 ukers syklus om repeterte seg selv og ble delt inn i kategorier hvor en uke kunne være fokus på ballkontroll, neste kunne være pasning og mottak, videre en uke med angrep og forsvar osv. Det var klare treningsmål, mens det var opp til trenere å finne øvelser som var representative for den uken de var inne i og var morsomme for spillerne. De yngste barna, som hadde kontrakt med akademiet, ble hentet ut fra skolen kl. 1200 de dagene de hadde trening og gjennomførte normalt 2 treningsøkter, delt opp av skolearbeid og middag. Man kan kanskje sammenligne det med en veldig systematisert fotballfritidsordning (FFO). Samtlige gikk gjennom en kontinuerlig evaluering som ble gjennomgått med foreldrene med jevne mellomrom. Først på U18 hadde man en kontrakt med klubben som semiproff hvor man fikk 1200 kr måneden. Dette kan virke lavt, men enten bodde man hjemme eller gratis hos vertsfamilie, all mat på akademiet og tilbragte stort sett all tid i treningsantrekk fra akademiet.

Som en kuriositet fikk Isak mulighet til å delta på treningen til en av grasrotklubbene, Newcastle U15. Nivået var her faktisk noe lavere enn forventet, og vi kan driste oss til å si at dette laget ville gjort det helt ok i vanlig seriespill i Norge. Men selv på dette nivået var det høy intensitet og mye hurtig løping på treningene.

Selve treningsanlegget Clayton Wood er en historie for seg selv. Det bestod av en innendørshall med kunstgress og kontorer på utsiden med stort møterom/klasserom i nær tilknytning hovedarena. Videre, ca. 10 min kjøring fra hovedarenaen, lå selve hovedtreningsanlegget for lagene. Her lå det et utallig antall gressmatter av høy kvalitet for treninger og kamper.

Kampdager var organisert slik at man spilte mot flere lag fra samme klubb. U18 og U23 hadde egne serier og fulgte ikke samme opplegg. På søndag så vi Stoke City FC U10, U12 og U14 spille kamper mot tilsvarende lag fra Nottingham Forrest. Et spørsmål er om nivået var høyt mtp. på at dette er spillere som i flere år har vært under kontrakt med Stoke City FC? Absolutt, som tidligere nevnt var det jevnt over meget høyt tempo og energisk gjenvinning av tapt ball, samt meget gode basisferdigheter. Men det er en grei presisering at gode norske lag i samme alderskategori antageligvis ville vært på samme nivå, men det er også riktig å ta med i betraktning at det med stor sannsynlighet er svært mange lag i England på dette nivået kontra hjemme.

Et annet forhold som var spesielt å observere var at lagene kommuniserte kontinurlig under både trening og kamp og det var stor vilje til å få pasninger. På yngre nivå var det faktisk oppfordret til å være litt egoistiske og ikke sentre for tidlig. De skulle bli gode på å føre og «eie» ball og ble ikke lært opp til å sende pasninger umiddelbart etter ballmottak. Det var lettere å lære de pasningsspill senere enn å lære de trygghet med ball i eldre klasser.

Oppsummert er det ingen tvil om at det var svært lærerikt og interessant å få anledning til å observere fotballen på «baksiden» i England – det forjettede fotballand. Filosofi, kultur, engasjement, samfunnsinteresse, profesjonalitet osv., står i en helt egen divisjon her enn hjemme i Norge. Man har en fungerende modell for å satse på talenter fra tidlig alder, samtidig som man ivaretar bredden. Ikke alt vil være overførbart til våre egne klubber, men gjennomføring av treninger og engasjement burde så absolutt være det. Vertskapet var upåklagelig og vi følte oss godt ivaretatt på alle måter, og det var tydelig at Stoke City FC Academy satte stor pris på vårt besøk og sin fanskare i Norge. Det ble diskutert ulike modeller for å utvikle Stoke City FC fotballskole på Byafossen videre, og noe fikk vi vite uten at dette er endelig besluttet. Men vi kan si såpass mye at det lover godt for fremtiden.